COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 11. JULI 2017: Så har man hatt en liten «rehab» fra festivallivet på et par dager, før man igjen er i gang med flere fine og spennende konserter.
Salt-peanuts.eu startet den 1400 konserters lange festivalen i «kongens by» med et av banda man også hadde gleden av å høre på Kongsberg jazzfestival forrige uke. På «Særingfesten» på Kongsberg jazzfestival var ett av høydepunktene, den nye kvartetten Konge (hovedbilde), bestående av den danske saksofonisten (nå Trondheimsboende) Signe Emmeluth, den svenske saksofonisten Mats Gustafsson, den norske bassisten Ole Morten Vågan og den danske trommeslageren Kresten Osgood. Dette er en kvartett som har den frie improvisasjonen som ledestjerne, men også med klare tanker til den amerikanske jazzen fra slutten av 60-tallet.
Vi kjenner jo Gustafsson fra før, for hans energiske utladninger, som har fulgt ham siden han var en ung punker i Umeå i punkens barndom. Og hele veien derfra til nå, via band som Gush, Fire, Peter Brötzman Chicago Tentet, Swedish Azz, The Thing og det meste som spilles av spennende, frittgående musikk rundt om i verden, har han holdt fanen høyt. Ole Morten Vågan er en bassist med verdens største og mest åpne ører. Han er en musiker du nesten kan sette til hva som helst, og han fikser oppgaven. Trommeslageren Kresten Osgood er selve drivverket i en rekke danske og internasjonale frie band, og med sin egen klubb, «Mandagsklubben» på spillestedet 5e i København, er han med på å løfte fram det improviserende miljøet i Danmark som ingen andre. Og sist, og minst (størrelsesmessig), det nye danske saksofonhåpet Signe Emmeluth. Hun er den siste i en lang rekke spennede, danske saksofonister som har dukket opp de senere årene, som Mette Rasmussen, Julie Kjær og en rekke andre. Og Emmeluth følger mer enn godt nok opp tradisjonen. Men henne og Gustafsson i9 front for denne kvartetten, fikk vi oppleve en nesten magisk kommunikasjon. De lyttet til hverandre og sparket hverandre framover, mens Osgood og Vågen utfordret både hverandre og de to i front på en fremragende måte.
Skuespilhusets Foyer var svært godt besøkt denne tidlige ettermiddagen, og jeg tror mange av festivalgjestene etter denne konserten, hadde fått en ny saksofonfavoritt i unge Emmeluth.
